Wellington Asthma Research Group (1996)

“House dust mite allergen in pillows“, Wellington Asthma Research Group, Wellington School of Medicine, New Zealand:

«Hus­støv­midd-all­er­ge­ner i puter»

T J Kemp, R W Siebers, D Fishwick, G B O'Grady, P Fitzharris, J Crane

 

I mange år har man sagt til pasienter som lider av astma, at de skulle unngå å sove med fjærfylte puter, selv om man ikke hadde beviser som støtter denne påstanden. Kontrollstudien utført av Strachan og Carey er den første studien som setter spørsmålstegn ved denne antagelse. Studien viser at, hvis man skiftede ut dyner og puter hos astmapasienter på grunn av deres sykdom, puter med syntetisk fylling var en risikofaktor for pasienter med svær astma. I lys av disse funnene, har vi undersøkt puter med syntetiske og fjærfyllinger for innholdet av Der p1, hovedallergenet i husstøvmidd dermatofagoides pteronyssinus.

Me­to­dikk og resultater

I desember 1995 tok vi støvprøver fra ni par puter og undersøkte dem for Der p1. Hvert par bestod av en fjærfylt pute og en polyesterfiberfylt pute; disse putene hadde vært i bruk i mer enn seks måneder i samme seng hos en voksen, så putenes miljøbetingelser var de samme. Putefylling var omgitt av et tettvevd bomullsstoff. Ved to av personene i vår studie lå polyesterfiberputen øverst, ved fire personer lå den fjærfylte puten øverst, og for tre personer spilte det ikke noen rolle hvilken pute lå øverst. Med et ekstraapparat tok vi støvprøver med en bærbar støvsuger av merket Hitachi CV-2500. Hver pute ble støvsugd tre minutter på hver side, altså samlet seks minutter for hver pute. Vi lot støvet passere gjennom en sil for å fjerne lo og større partikler, og veide det gjenværende finstøv. Deretter ble dette støvet undersøkt for Der p1 ved hjelp av en ELISA-test til bestemmelse av monoklonale antistoffer. Variasjonskoeffisienten mellom porsjonene lå på < 15 % i vårt laboratorium.

Mengden av Der p1 angis vanligvis som mikro g Der p1/g per gram finstøv. Man kan anta at den samlede verdien for Der p1 er den viktigste verdien for puter som har hatt direkte hodekontakt i flere timer etter hverandre. Vi målte derfor den samlede mengden Der p1 og µg/g Der p1/g finstøv per pute. Vi analyserte resultatene med tosidede Student t-tests etter dataomsetning [ved hjelp av logaritme ??].

Der var ingen signifikant forskjell mellom de samlede mengder finstøv fra de polyesterfylte putene (gjennomsnittsvekt 0,065 g [95 % målesikkerhet 0,21 g til 0,108 g]) og de fjærfylte putene (0,60 g [0,26 g til 0,145 g]). Tabell 1 viser den geometriske middelverdien av den samlede vekten av Der p1 og Der p1/g finstøv. Parvise analysen viser at de polyesterfylte puter inneholdt signifikant mer Der p1 i henhold til totalvekt (kvotient 8,05 [95 % målesikkerhet 1,69 til 38,2], P = 0,015) og signifikant høyere µg/g Der p1/g finstøv (kvotient 3,57 [1,13 til 11,27] P = 0,34) enn de fjærfylte puter.

Tabell 1
Geometrisk middelverdi for den samlede og den relative vekt hos husstøvmiddallergenet Der p1 i finstøv fra puter med syntetisk og fjærfylling.
 Putefylling 
 SyntetiskFjærKvotient (95 % målesikkerhet) av vekten (Syntetisk : Fjær)
Vekt av Der p1;
samlet vekt (µg)
1.010.138.05 (1.69 - 36.2)
Relativ vekt
(µg/g finstøv)
22.286.243.57 (1.13 - 11.27)


Diskusjon

I New Zealand har 81 % av pasienter som lider av alvorlig astma, en positiv prikktest på husstøvmiddallergenet, og kontakt med middallergenet er en faktor som utløser astmaanfall hos pasienter som lider av astma. Strachan og Carey henviser til at puter med syntetiske fyllinger kan frigi flyktige organiske forbindelser som kan ha innflytelse på luftveiens reaksjoner på inhalerte allergener. Selv om dette kan være sant, har de muligens antatt at belastningen fra allergenet i fjærfyllinger er likeså høy eller høyere enn i syntetisk fyllinger. Våre resultater og det faktum at forskjellene er store nok til å bli oppdaget i så lille en prøve, innebærer at antagelsen ikke passer. Ytterligere studier som kan bekrefte våre resultater, er nødvendige. Deretter skal det fastslå om puter med syntetisk fylling primært hindre allergener eller om de støtter et større middangrep.

BMJ [Bri­tish Me­di­cal Jour­nal] Vol. 313 12. Ok­to­ber 1996